I 1970 kom en selverklært «nerdegutt fra Kansas» ved navn Gilbert Baker til San Francisco som vernepliktig i hæren. San Francisco har ofte blitt sammenlignet med Oz, men Baker ville ikke gi opp og dra tilbake til Kansas. Etter en hederlig avskjed ble han værende i San Francisco, fri til å forfølge drømmen om å bli kunstner. Han lærte å sy, og laget alle de fantastiske 70-tallsklærne han ønsket seg, men ikke kunne kjøpe.

I 1974 forandret Bakers liv seg for alltid da han møtte Harvey Milk, som viste ham «hvordan handling kunne skape forandring». Tre år etter at de møttes, ble Milk valgt inn i San Francisco Board of Supervisors – noe som gjorde ham til den første åpent homofile personen som hadde et høyt offentlig verv i en stor amerikansk by. Milk, en gang kjent som ordføreren i Castro St., hadde drevet valgkamp med et positivt budskap om håp for unge homofile, og sagt: «Det eneste de har å se frem til er håp. Og du må gi dem håp.»
Etter å ha vunnet valget utfordret Milk Gilbert Baker til å komme opp med et symbol på stolthet for det homofile miljøet – et positivt alternativ til den rosa trekanten. Den rosa trekanten, som en gang ble innført av nazistene for å identifisere og forfølge homofile, hadde blitt gjenvunnet på 70-tallet som et dristig symbol på minne og handling mot forfølgelse. Den er fortsatt mye brukt, ofte ved siden av eller oppå regnbueflagget.

Inspirert begynte Baker å jobbe med et flagg. Han farget stoffene selv, og med hjelp av frivillige sydde han sammen åtte strimler med strålende farger til et stort banner som talte for seg selv: knallrosa sto for seksualitet, rød for liv, oransje for helbredelse, gul for sol, grønn for natur, turkisblå for kunst, indigo for harmoni og fiolett for ånd. Han husker levende øyeblikket da hans nye flagg først ble heist:

«Alt går tilbake til det første øyeblikket da det første flagget ble heist for meg i 1978. Å heise det opp og se det blåse i vinden slik at alle kunne se det. Det forbløffet meg fullstendig at folk bare forsto det, på et øyeblikk som et lynnedslag – at dette var deres flagg. Det tilhørte oss alle. Det var det mest spennende øyeblikket i livet mitt. For jeg visste akkurat da at dette var det viktigste jeg noen gang ville gjøre – at hele livet mitt kom til å handle om regnbueflagget.»

Noen av hans håndlagde regnbueflagg ble heist i «Gay Freedom Day»-paraden i San Francisco i 1978 (nå kalt San Francisco Gay Freedom Day Parade). Snart henvendte Baker seg til Paramount Flag Company for å masseprodusere flaggene. Dessverre var fuchsia-flaggstoff ikke lett tilgjengelig, men Paramount begynte å selge en syvstripet versjon (rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett). Regnbueflagget var allerede anerkjent over hele San Francisco som et symbol på homofil stolthet.

Om morgenen 27. november 1978 mottok San Francisco sjokkerende nyheter: Ordfører George Moscone og supervisor Harvey Milk var blitt myrdet i rådhuset. Sorg og raseri oppildnet sanfranciskanere – spesielt homofile aktivister.

Det seksstripede regnbueflagget ble snart stolt heist utenfor mange hjem og bedrifter i San Francisco. Faktisk, overalt hvor et symbol på stolthet og håp var nødvendig, dukket regnbuen opp: på nøkkelringer, kaffekopper, T-skjorter, klistremerker på støtfangeren – you name it.

I 1988 saksøkte John Stout fra West Hollywood, California, utleierne sine for retten til å vise et regnbueflagg på balkongen i leiligheten sin. Han vant, i likhet med mange andre siden som har forsvart sin rett til å vise regnbueflagget. Nylig sa Gilbert Baker:

«Flagget er en handling – det er mer enn bare stoffet og stripene. Når en person setter regnbueflagget på bilen eller huset sitt, heiser de ikke bare et flagg. De tar grep.»

Gilbert Baker sydde enda et regnbueflagg  - i ni farger i begynnelsen av mars 2017.

Gilbert la til en lavendelfarget stripe for MANGFOLD til de åtte fargene i de originale flaggene som ble laget i 1978.

Denne filmen, filmet av den New York City-baserte aktivisten Richard Ferrara, viser Baker (kledd i «mangfold»-T-skjorten han laget for prosjektet) mens han syr de siste flaggene han laget før han døde.

Flere fakta om Gilbert Barks finner du på Gilbert Bakers Foundation kanal på YouTube