Vi har fortsatt en lang vei å gå!

I år er det 50 år siden paragraf 213 som gjorde seksuelle handlinger mellom menn forbudt, ble opphevet. Likevel opplever fremdeles skeive trakassering og trusler.

I anledning 50-årsjubileumet siden opphevelsen arrangeres det i år «Skeivt kulturår» for å markere og å feire dette. Her på Sørlandet har blant annet bomullsfabrikken i Arendal satt opp kunstutstillingen «Break Free» for å markere jubileumet.

– Vi synes det er veldig viktig å feire Skeivt kulturår, så vi skal sette opp fire ulike utstillinger, hvorav dette er den første. Det passer godt at den første utstillingen tar et tilbakeblikk til 80-tallet, for da startet frigjøringskampen for homofiles rettigheter, som også sees i disse bildene, forteller Tone Lyngstad Nyaas, leder av Bomuldsfabriken kunsthall.

Hege Haraldsen & Tone Lyngstad Nyaas utenfor Bomuldsfabrikens kunsthall. Foto: Karianne Vikse Storesund

Til tross for at det nå er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, er det en lang vei igjen å gå.

– Det er jo ikke sånn at alt bare er greit i Norge. Homofile, transpersoner, bifile og mennesker med ikke-binær kjønnsidentitet opplever dobbelt så mye hets, trusler og hatretorikk enn andre, så det gjenstår mye arbeid, mener Nyaas.

Også Hege Haraldsen, som driver Pride festivalen i Arendal, er enig i at vi ikke er helt i mål. Hun understreker at det faktum at paragraf 213 ble avviklet viser at lovendring er viktig, men at det ikke er der den største jobben ligger.

– Hadde det vært så «enkelt» så hadde ingen de siste 50 årene hatt noen utfordringer med å leve sitt autentiske liv som skeive og transpersoner. I årets feiring tenker jeg det er viktig å ikke glemme. Alt er ikke ordnet, og alt er ikke fint, forteller Hege Haraldsen til Sørnett.

Haraldsen og Nyaas er enige om at markeringen av avkriminaliseringen er viktig og er noe de har sett frem til over lenger tid. Haraldsen understreker likevel at kulturrådet har prioritert å gi tilskudd til allerede store kulturinstutisjoner, og organisasjoner, – ikke frivillige lag som kontinuerlig arbeider med levekår for skeive.

Bilde tatt av kunstverk på utstillingen «Break Free» i Arendal.

– Skeivt kulturår fremstår på mange måter som det er for kultureliten og ikke for de skeive, mener Haraldsen.

I tillegg til «Break Free» utstillingen skal det også settes opp flere utstillinger på ARTendal. 5.mars åpner utstillingen «Matrix of Gender» med 15 deltagere. Videre skal det også stilles ut en utstilling som heter «Salam Salong», kuartert Hanan Benammer. Denne utstillingen skal fokusere på skeive med minoritetsbakgrunn.

Den fjerde av de fire utstillingene nevnt over, som skal bli satt opp i Arendal, i forbindelse med Skeivt kulturår heter «OUT». Den settes opp når det arrangeres pride i byen. Denne utstillingen er kuratert av Hege Haraldsen.

Pride Art

Frederick Nathanael har siden 2014 ledet kunstnerkollektivet Pride Art, Norges største formidler av skeiv kunst. Han forteller at bakgrunnen for Skeivt kulturår er at skeiv kunst har blitt forbigått av majoritetsinstitusjonene innen kunstfeltet. Nathanael er opptatt av å rette kritikk mot måten midler og synlighet deles ut på i år. Han understreker at det er flott at så mange vil gjøre et løft for den skeive kunsten, men at det også er viktig å gi plass til de som har formidlet skeiv kunst og kultur hele tiden.

Frederick Nathanael, leder av Prideart, prosjektleder Skeivt kunst og kultursenter og mentor for Skeivt Kulturår på Nasjonalmuseet.. Foto: K Linnea Backe

Gjennom 10 års lederskap har Frederick Nathanael jobbet med å utvikle Pride Art til en sentral kompetanseaktør og formidler nasjonalt og internasjonalt.

– Gjennom snart 40 år har vi utviklet et nettverk av over 500 skeive kunstnere og kunstfaglige ressurser som skal hjelpe kultur-Norge å få rett kompetanse og forståelse om skeivt mangfold i kunsten. Når få andre har hatt dette fokuset, har vi bygget opp en tradisjon og metode som mange ettersøker nå, sier Frederick.

– Det har vært én skeiv kunstutstilling i offentlig regi. Den var i 2018 og het «Hen, flytende kjønn», på Haugar kunstmuseum i Vestfold, forteller han.

Kurator for «Hen, det flytende kjønn» var Tone Lyngstad Nyaas.

Frederick forteller at i tillegg til det lesbiske kvinnekollektiv av kunstaktivister «Sfinxa» som var aktive på 70-tallet, har Pride Art vært de eneste som har jobbet for et bredt fokus på skeiv kunst i Norge frem til nylig. Hvert år siden 1985 har de levert skeive kunstutstillinger til festivalen Oslo Pride, samt flere andre pride-festivaler i Norge.

– Nå jobber vi også internasjonalt med å bygge opp lignende programmer i andre land, som Danmark og Romania.

Pride Art er et kunstnerkollektiv som ikke skiller mellom profesjonelle og uetablerte kunstnere. Den unike og viktigste strategien Pride Art bruker for å skape bredest mulig representasjon og mangfold er å behandle alle kunstnere på samme måte, uavhenig om de er kjent og har rett utdannelse eller ikke.

– Nybegynnere får like stor plass som de mest kjente. Det er nesten ingen andre som har dette fokuset, forteller den stolte lederen.

Arkivbilde fra Pride Art utstillingen på rådhuskvartalet i Kristiansand i 2020. Foto: Stephan Udbjørg

– På våre kollektivutstillinger kommer opp til 120 kunstnere og 100 scenekunstnere med sine bidrag, med bakgrunn fra opp til 25 ulike land, fra hele Norge i alle aldere. I år jobber vi med utstillinger på flere av de største museene i Norge hvor de får ta over kurateringen og vise hvordan det kan gjøres av skeive selv, og utfordre det tradisjonelle galleri, – og museumsblikket, sier Nathanael.

Pride Art tok i 2020 initiativ til å etablere eget nasjonalt senter for skeiv kunst og kultur. Nathanael forteller at senteret allerede er ferdig prosjektert og skal opp å stå allerede i år i form av piloter.

– Senteret skal sørge for at det som skjer i 2022 ikke blir et engangsløft og et blaff, men at vi får tilgang til skeiv kunst og kultur hele året, ikke bare når det er pride, forteller Frederick Nathanel.

Fortsatt hets i 2022

Frederick understreker at man ikke må glemme at det frem til 70-tallet var det forbudt å være homofil. Transpersoner har vært diagnostisert som syke frem til bare noen få år siden, homofili ble ikke fullt ut fjernet som psykiatrisk diagnose før år 2000, og det er først i 2014 vi fikk en lov som forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Nathanael forteller at det er mange som sier den skeive kampen er over. Han understreker at mange av de bor på Grünerløkka i Oslo har vært heldige å vokse opp i familier og miljøer som er spesielt åpne. Men i resten av landet og i andre bydeler er det langt fra tid for å slutte å kjempe.

– Selv opplever jeg hvert eneste år hets, hat, trusler og vold, selv i Oslo Sentrum på en høylys dag, forteller han.

Nathanael mener at kunsten er et avgjørende verktøy i kampen mot fordommer og hat.

– Den berører mennesker, og det er mulig å kjenne seg igjen i kunst som viser folk flest at vi ikke er så forskjellige som vi frykter. I kunsten er det plass til mer mangfold og nyanser enn for og imot en sak.

Tatt under pridefeiringen i Kristiansand 2021. Foto: Åge Bjelland.

Motstand fra kristenkonservative

Organsisasjonen Fri Agder har i dag endret fokus fra homofil/lesbisk frigjøringskamp til å bli en «skeiv frigjøringskamp.» Organisasjonen har nå inkludert transpersoners inkludering i deres arbeid. Bjelland legger til at dette ikke har vært bare lett.

– Vi møter mye motstand fra kristenkonservative på dette. Jeg unders ofte hvorfor de kjemper for at barn og unge ikke skal få opplæring i at transpersoner finnes, – så kampen er ikke over, legger han til.

Også Frederick Nathanael forteller at da Pride Art startet sitt arbeid på Sørlandet i 2018, var det lite fokus på skeiv kunt i denne delen av landet.

– Det året var det ingen lokale skeive kunstnere som var villige eller turte å stille opp, forteller han.

Sørlandet er nemlig blandt verstingene når det gjelder åpenhet og inkludering av LHBTI.

– Her i Agder er vi veldig god på dårlig LHBTI levekår. Agder er god på å være verstinger på undersøkelser. Derfor er det ekstra viktig at vi her på Sørlandet kan stå sammen arm i arm og skape bedre levekår for alle, understreker Hege Haraldsen.

Derfor har Tove-Mari valgt å sette opp utstillingen med navn, «Hvem er hen?», som skal ha fokus på dette med inkludering av pronomen. Kunstutstillingen skal være på biblioteket i Arendal, hvor det blant annet skal være transkunstnere med å stille ut.

«Uke 6»- arrangement avlyst

Tove-Mari Odderdal er Pridearts kurator fra Sørlandet, forteller at hun skal sette opp en utstilling i forbindelse med «Uke 6», som er seksuelt mangfold kompetanseheving uke.

Tove-Mari Odderdal, Pride Art Sørlandskurator. Foto: Alte Fossdal.

Odderdal forklarer at under denne uka skal kommunen arrangere ulike tiltak som skal heve kompetansen innenfor mangfold. Det er hovedsakelig for mennesker som jobber med mennesker, – folk som jobber på skole, i eldreomsorgen, barnehager, utviklingshemma mennesker og flere lingnende instanser.

– Men i år har Arendal kommune valgt å ikke markere «Uke 6». Jeg tror det skal være et lite kurs for noen ansatte i en barnehage, det er det eneste. Det er egentlig veldig trist, fordi Arendal kommune er en kommune som virkelig trenger kompetanseheving når det gjelder dette.

– Jeg har et prosjekt hvor jeg har kontaktet tre skoler som er med i prosjektet hvor de lager tegninger. Det skal resultere i installasjon med to møtende barn, og den installasjonen heter «ser du meg» og skal stå i inngangen på biblioteket, forteller Tove-Mari Odderdal.

Tekst og bilde: Karianne Vikse Storesund

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.  Read more